Møt en afrikansk venninnegjeng.
Tegneserieromanen Aya fra Yopougon skildrer tenåringsjenten Aya, og hennes familie og venner. Hun vokser opp i et arbeiderstrøk i Elfenbenskystens tidligere hovedstad, Abidjan. Når en jevngammel venninne blir gravid uten å være gift, begynner Ayas voksenliv for alvor.
Hovedpersonen er ambisiøs, selvsikker og skoleflink, og har som mål å studere medisin. At kvinner vil ta utdannelse og drømmer om å bli lege, er sett på som en distraksjon fra det som burde være hennes egentlige livsprosjekt, nemlig å finne en rik mann å giftes med. Aya fra Yopougon er en tidskoloritt fra Abidjan, det kulturelle senter for det fransktalende Vest-Afrika. Et Elfenbenskysten i økonomisk oppsving, omkring slutten av 70-tallet. Men selv om det er en politisk bok, er den muntert fortalt, og tegningene gir historien et varmt og fargerikt miljø.
Karaktertegningen i historien om Aya har en klar feministisk struktur. Det er mennene, spesielt de velhavende, som tar alle viktige avgjørelser, mens deres maker og døtre er ment å jobbe i kulissene. For kvinnene kan det være en påkjenning bare å gå alene i gatene, med tilrop fra menn som insisterer på respons. Mennene fremstår som å være utro over en lav sko, og løgner blir servert over middagsbordet like ofte som gaffelen går til munnen.
Etter mørkets frembrudd møtes de forelskede ungdommene på et nattestengt marked, der guttene ikke er så nøye med hvilken dame de ender opp med, mens damene nærmest brøyter seg vei til sin utkårede. Dialogen mellom kvinner og menn på hjemmebane er oftest en dragkamp, og det er ikke lett å se hvem som har den reelle makten til å ta avgjørende valg. Kvinnene, og spesielt hovedpersonen, kommer bedre ut fordi de i større grad handler sivilisert og reflektert, og ved ikke å ta de mannlige autoritetenes formaninger på alvor.
De siste årene har det kommet flere originale oppveksthistorier i tegneserieformat. Aya-forfatter Marguerite Abouet har selv uttalt at hun fikk ideen til å skrive sin 6-binds tegneserieroman etter å ha lest en av de mest kjente bøkene i denne sjangeren: Marjane Satrapis Persepolis. Barndomshistorien fra Iran omkring revolusjonen i ’79. Tegneserieromaner egner seg ypperlig til å fortelle oss historiene som skjer langt hjemmefra. Illustrasjonene gir leseren en umiddelbar visualisering av et ukjent miljø, og eksotiske omgivelser blir selvforklarende og intuitive. De beste serieromanene forteller også en helstøpt og fellesmenneskelig historie, slik Persepolis og Aya gjør.
Boken er tegnet av Clément Oubrerie, forfatterens ektemann. Abouet dro selv fra Elfenbenskysten til Frankrike som tolvåring, og dermed er det visselig ikke en selvbiografisk fortelling. Men boken har et interessant blikk på Afrika, og gir en innsikt utover det bildet av kontinentet vi blir servert gjennom media. Det later også til å være en troverdig gjengivelse av livet som ung kvinne i Elfenbenskysten. Ikke minst er bøkene om Aya underholdende og morsom lesning.
Enmannsforlaget Minuskel har valgt å gi ut de første tre bøkene om Aya i en samlet, norsk utgave. Utgivelsen inneholder noen bonusspor, som er med til å utvide lesingen. Det finnes oppskrifter på maten de spiser, og instruksjon til hvordan man fester håret med tøystykker, slik ivorianske kvinner gjør, samt en ordliste, og et kart over alle karakterene og relasjonene dem imellom. Sistnevnte finesse er nyttig, da her er et stort persongalleri som det ikke alltid er enkelt å følge.