Categories
Film og fjernsyn

Du trenger ikke lenger vente til freddan’

Gi blaffen i å sutre fordi det er lenge til helg. Onsdager på NRK er ukas nye høydepunkt.

Originaltittel: Lilyhammer. Sjanger: Drama. Regi: Geir Hopland, Simel Alsvik, Lisa Marie Gamlem. Med: Steve Van Zandt, Trond Fausa Aurvaag, Marian Ottesen, Steinar Sagen, Sven Nordin

NRKs nye satsing ”Lilyhammer” er en dramaserie på åtte episoder som handler om den New York- baserte mafiosoen Frank Taglianos (Steven Van Zandt) som blir omplassert til Lillehammer gjennom vitnebeskyttelsesprogrammet til FBI. Etter å ha vitnet mot sine egne får han muligheten til selv å velge hvor han vil starte sitt nye liv, og med tv- bilder fra OL på Lillehammer friskt i minne er valget enkelt. Med idylliske fantasier om ren luft, hvit nysnø og flotte damer setter ”Giovanni Henriksen” kursen mot nord, men det viser seg ganske raskt at livet som arbeidsledig innvandrer i Oppland ikke blir helt slik han hadde tenkt seg. Omstillingen blir stor, men ”Giovanni” oppdager nokså umiddelbart at hans noe tvilsomme metoder fra mafiaen kan komme godt til nytte, også på bygda i Norge.

En cocktail der hovedingrediensen er Sopranos- veteran ”Little Steven” og blandevannet er utgjort av norske navn som Steinar Sagen, Trond Aurvåg, Mariann Ottesen og Fridtjov Såheim. Min første tanke; dette kan slå alle veier.

De første minuttene var jeg forvirret. Etter åtte minutter, når taxisjåføren Roar (Sagen) møter bygdas nyeste tilskudd med setningen ”You look a little Arabish in the face”, var jeg begeistret. Et par minutter senere, når ”Giovanni” kommer ut døra fra sitt nye hjem iført lusekofte, snowjoggers og ”I <3 NY- norsk” lue, var jeg solgt.

Kjenner en til norsk byråkrati og bygdeliv er Såheims glimrende portrettering av den NAV – ansatte ”Jan” mer enn nok til å lokke frem latteren. Det samme kan sies om karakteren ”Geir Elvis” (Kyrre Hellum), som er bygdas fremmedfryktende Elvis- imitator og politimann. Van Zandts mimikk er hysterisk, og spenningskurven i serien holder stand med stadig nye komidramatiske situasjoner. For de som er glade i romantikk kan man også lukte en gryende romanse mellom ”Giovanni” og Ottesens karakter, lærerinnen ”Sigrid”.

Gjennomført, nyskapende og tatt på kornet. Dette lukter Gullruten- vinner lang vei.

Leave a Reply