Jernkvinne med jernmangel?

Svak, men sterk. Stor, men liten.

Mamma Mia-regissør Phyllida Lloyd og skuespiller Meryl Streep samarbeider igjen. Nå er det portrettet av den første og eneste kvinnelige statsministeren i Storbritannia – Margareth Thatcher – som står for tur. Handlingen foregår i London der hun ser tilbake på sin politiske karriere, familielivet og hendelser som har betydd mye for henne.

Oscarnominerte Meryl Streep tolker rollen som Thatcher mer menneskelig enn en hadde forventet av en jernkvinne. I enkelte scener virker hun nærmest svak, liten og usikker og en lurer på hvor jernet har tatt veien. Det at filmen er bygget rundt at Thatcher er blitt dement og hallusinerer, virker forstyrrende for flyten i handlingen og gjør at en sitter igjen med et uklart syn på damen. Likevel blir en begeistret og en smule fandenivoldsk når denne kontroversielle damen, som er kjent for sin styrke og sine bastante idéer, virkelig kommer til sin rett når hun danker ut de mannlige kollegene sine i parlamentet.

Kulissene i filmen er tidsriktige og troverdige, og det er ingen overraskelse at sminkørene er Oscarnominert; da likheten mellom Meryl Streets karakter og Thatcher selv er slående. Til tider kan en undre seg om det ikke er Thatcher på lerretet! Om en vil ha et overfladisk innblikk i Thachers liv og virke er filmen vel verdt to timers oppmerksomhet.