Hamilton- i nasjonens interesse

For 15 år siden lagde Harald Zwart filmens Hamilton vendetta som er basert på Jan Guilous Vendetta med Peter Stormare, Lena Olin og Mark Hammill i rollene. 15 år senere spiller man inn boken « i nasjonens interesse, og regissøren er denne gangen mer ukjente regissøren for oss nordmenn, Katherine Windfeld. I Hamilton finner man løsningen på at det skal være i nasjonens interesse. Vi forflytter oss inn i post 11.september 2001, med svarene som finnes med terrorisme og politisk drap noe vi ikke gjør i romanen som følger kalde krigen.

Som sagt forflytter vi oss i denne filmen inn i post 11.september 2001, med svarene som finnes med terrorisme og politisk drap. 2012-filmen blir vi invitert til ett nytt ord og det er «i nasjonens interesse», noe som «Hamilton ikke fatter hvorfor ettersom han i filmen er langt mer menneskelig enn tidligere.  Alt handler om at det skal gå i nasjonens interesse fremfor sin egen interesse, og siden Carl Hamilton spiller en mer menneskelig figur i denne filmen enn den gamle filmen for 15 år siden. Samtidig som den forrige filmen befinner seg markant mer på de utenlandske ressurser av spionverden, legges nasjonens interesse mer på svenske marker enn tidligere. Filmen handler om Carl Hamiltons jakt på missilvåpen i den tredje verden for å lokalisere terrorismens nettverk blir mer og mer intenst i filmen jo mer nærmere våre egne grenser blir nådd. Statsministeren som spilles av Pernille August kan lett bli ett offer for ett internasjonalt privat hær regissert med CIA i bakhånd grunnet terrorismelovene som eksisterer av 11/9-angrepet. Hamiltons oppgave å lokalisere nemlig de svenske missilvåpen som tilslutt faller på somaliske hender. Selvsagt tar den svenske regjeringen avstand når ett angrep ser på den afrikanske østkant.  Hamiltons plan blir så i regi av nasjonens interesse er å lokalisere nemlig bakmannen for å kunne bedriver terrorisme, og i forsøket dukker det opp utfordringer på rekke og rad for Hamilton. Hamilton har flere ess i ermet enn det fienden tror, og nasjonens interesse fortsatt blir ivaretatt på høyeste nivå og nasjonens interesse blir tatt inn i en nytt og mer personlig nivå i karakterene.

Filmen gir mer inntrykk av seg å være mer en politisk thriller enn en forrykende action film som den forrige filmen bærer preg av og den mer ukjente regissøren kan stolt bære over å gjort Carl Hamilton mer menneskelig enn en typisk amerikansk superhelt som man alltid har sett Hamilton på tidligere som gjennom filmen vendetta. Men føringene i filmen og at handlingene mangler i filmen, fordi det er gitte situasjoner som gjør at jeg tror det er mer med filmen ved at det kanskje lurer noe mer bak det politiske spillet enn det filmen gir utslag å være på. Filmen hopper og hopper og de som har lest Guilous bok kan bli besviket over egentlig filmens potensial som kunne løftet seg om det var mer dialog enn handling i filmen. Men alt i alt gir filmen det publikum vil like i filmen, høyt dramatisk politisk spill på høyt nivå fra amerikansk hold og uventet hold egentlig.