På Alternativmessens latteryoga trenger man ikke nødvendigvis en god vits for å le. «Fake it till you make it»!
Instruktør Herdis Dyvik ankommer 15 minutter for seint. Men med leopardmønstret bukse og blomstret topp lyser hun med ett opp rommet. Hun starter med å forklare sin framtredende talefeil. En talefeil som for det meste forekommer når hun er stresset og må snakke foran forsamlinger. Folk nikker sympatisk før Herdis spøkefullt kan avsløre at det hele var en bløff. Vi er i gang.
Herdis ber forsamlingen om å klappe i hendene. Deretter skal vi trampe forsiktig mens vi utbryter «hoho haha». Det framstår absurd. Og det er kanskje denne absurditeten som gjør at undertegnede får latterkrampe etter kun to minutter. I følge Herdis er det uansett ikke nødvendig å finne fram til den spontane og ekte latteren. Det viktigste er at man bruker den samme muskulaturen og gjør de samme manøvrene som når man ler. Slik vil man nemlig sende signaler til hjernen som sier at man har det bra. Det var en depresjon i 50-årsalderen som gjorde at Herdis selv prøvde latter som terapi. Og når man ser hvordan 72-åringen oser av energi er det vanskelig å ikke tro på utsaget om at «en god latter forlenger livet».
Kvinner og flagrende gevanter
De frammøtte består nesten utelukkende av kvinner. En del av dem ser ut til å tilhøre det alternative segmentet av befolkingen. Det er flagrende gevanter og en lekenhet som sannsynligvis ikke matcher den gjengse nordmann. Opplevelsen av latteryoga er nok også nettopp avhengig av hvem man er. Noen vil synes det er et friskt pust, mens andre vil mene det er påtvunget og kanskje direkte pinlig. Det krever for eksempel mot å skulle sirkulere rundt i et rom, ta fremmede mennesker i hånden, se de dypt i øynene og framprovosere en hjertelig latter. Et åpent sinn kan derfor være avgjørende.
Vi bør le fordi det er helsebringende. Latter setter oss også i kontakt med oss selv og vår kreative kilde. Lovordene hagler fra vår instruktør. I tillegg kommer vi lettere i kontakt med andre. Det er et sosialt lim. Kanskje er det også derfor at undertegnede kjenner antydning til en liten klump i halsen. Det er noe sterkt ved situasjonen. Som Herdis sier: latter og tårer henger sammen. Gjennom latteryoga lærer man seg å kjenne på spekteret av følelser.
Latteryoga til folket
Det kan sikkert være verdt å løse på snippen. Herdis har møtt mennesker som ikke har ledd på flere år. Hun vil ha latteryoga ut til de brede masser. I et samfunn hvor det alternative og spirituelle har fått mer fokus de siste årene, er det kanskje heller ikke så usannsynlig at drømmen hennes kan gå i oppfyllelse.
Vi er ferdig etter en drøy halvtime. Da har vi blitt introdusert for fenomenet og fått en praktisk innføring. Det blir i knappeste laget, mye fordi instruktøren er for sein. Hun utnytter likevel tida godt og vinner stort på reinspikket sjarm. Stemningen er god og folk virker glad i det de forlater. Smilene kan selvfølgelig være påklistret, men hos undertegnede er det i alle fall genuint. Nysgjerrigheten og inspirasjonen er på plass. Det stogaore spørsmålet er heller hvor lenge vi må vente før sjefen innkaller til en sesjon med latteryoga
Om latteryoga:
Latteryoga startet opp i India på midten av 1990-tallet. Dr. Kataria fra Mumbai, som gjerne blir kalt «latterguruen», gjorde undersøkelser rundt gevinsten av latter. Han fant ut at det er flere fysiologiske og psykologiske med å le. I latteryoga kombinerer man latterøvelser med pusteteknikken fra yoga. I dag finnes det over 500 latterklubber i over 70 land. I tillegg praktiseres det latteryoga ved flere skoler og arbeidsplasser i India. Instruktør i latteryoga, Herdis Dyvik, holdt søndag klokka 12 et innføringskurs på Alternativmessen i Grieghallen.