En gripende reise tilbake i tid

Rørende, vakker, troverdig.

 “18 people were killed in Jackson that night; 10 white and 8 black. I don’t think God has color in mind when he sets a tornado loose”. – “Aibileen Clark”

I filmen “The Help” blir vi tatt med tilbake til 1960- tallest Mississippi og et samfunn preget av segregering og fordommer. I hovedrollen finner vi Emma Stone som den sta og frittalende ”Skeeter”, en ung kvinne med lav toleranse for urettferdighet. Hennes største ønske er ikke å finne seg en mann og starte familie som de andre kvinnene i nabolaget, men å bli journalist og forbedre verden. ”Skeeter” bestemmer seg for å skrive en bok for å gi de fargede kvinnene en etterlengtet stemme. Disse kvinnene bruker sine liv på å passe på barna og stelle hjemmet til den hvite overklassen, men likevel blir de utsatt for ekstrem urettferdighet og møtt med sterke fordommer.

”Skeeter” får først meg seg sin beste venninnes husholderske ”Aibileen”(Viola Davis) som kilde, og etter hvert følger også flere etter. Disse kvinnene tilbringer hver eneste dag i byens mange velstående hjem, og har nok av historier å fortelle. I tillegg har også ”Skeeter” blitt oppdradd av en farget husholderske, kvinnen som hun selv mener lærte henne alt hun kan. Etter hvert bruker ”Skeeter” disse kvinnenes historier for å fylle opp boken ”The Help”, som hun får publisert anonymisert.

Dette er en film som på gripende vis lar oss trå inn i tidsmaskinen og reise tilbake til en tid der rasisme og fremmedfrykt preget samfunnet. Vi får en innsikt i livet til disse fargede kvinnene, et liv preget av mangel på respekt og takknemlighet. Til tross for at de oppdrar andres barn som om de skulle vært sine egne, får de ikke en gang bruke det samme toalettet som sine arbeidsgivere. Dette fordi det gikk rykter om at de fargede hadde ”farlige bakterier” og ”andre sykdommer” som kunne smitte.

De sterke båndene mellom disse kvinnene kommer godt frem, og skuespillerprestasjonene i filmen er over snittet. Etter hvert kan en også se et rørende vennskap mellom ”Minny” (Octavia Spencer) og hennes hvite arbeidsgiver ”Celia” (Jessica Chastain). ”Celia” er en kvinne som har falt utenfor sosialt i tillegg til at hun har opplevd flere spontanaborter. Under det harde skallet til ”Minny” viser det seg å bo en lojal venn som hjelper ”Celia” tilbake på beina.

Mye av filmens tyngde bæres på skuldrene til Emma Stone, Viola Davis og Olivia Spencer. Stone trer troverdig inn i rollen som en sterk, ung kvinne som ønsker å bidra til å forbedre verden. I en tid der kvinnene helst skulle holde seg til å smile og nikke, er ”Skeeter” ikke redd for å ta bladet fra munnen og snakke fra levra.

Viola Davis og Olivia Spencer portretterer begge sterke, fargede kvinner som har bitt i seg å bli dårlig behandlet av sine arbeidsgivere i årevis. I tillegg er Bryce Dallas Howard glimrende i sin rolle som ondskapsfulle ”Hilly”, en rasistisk og iskald kvinne som vil gjøre hva som helst for å opprettholde skillene mellom svart og hvit.

Alt i alt er ”The Help” en gripende film med gode skuespillerprestasjoner. I to og en halv time kan man som publikum forlate sitt eget liv, og bli en del av 1960- tallet og en verden der mennesker lever side om side, men samtidig milevis unna hverandre. Filmen får meg til å sitte igjen med en bedre forståelse for hvordan ting en gang var, samtidig som jeg kjenner meg lettet og glad for utviklingen som har skjedd de siste femti år. En fin film om viktige temaer som medmenneskelighet, respekt og likeverd.