Kjærlighetssorg opp og i mente

Noe ensformig, men tidvis fengende debutalbum fra bergensjenta.

Gabrielle Leithaug føyer seg inn i rekken av et etter hvert stort antall bergensartister som med vekslende hell har valgt å synge på sin egen dialekt. Den 27 år gamle bergenseren, som først ble kjent da hun deltok i TV 2-programmet «X Factor» i 2009 (det var hun som fikk programleder Charlotte Thorstvedt og dommer Mira Craig til å ta til tårene da hun røk ut), har gjort enorm suksess med fjorårets monsterhiter «Ring Meg» og «Bordet.» Førstnevnte, som for lengst har fått landeplagestatus, lå imponerende 20 uker på VG-lista, hele 10 av dem på førsteplass, og ble nominert til Spellemannsprisen i kategorien «Årets hit». Når Gabrielle nå slipper sitt debutalbum har det derfor vært knyttet relativt store forventninger.

Og bergensjenta skuffer ikke direkte. Gabrielle viser med sin solide vokal at hun er en stemme å regne med i elektropopsjangeren, og hun gjør lurt i å synge på sin egen dialekt slik at stemmen kommer helt til sin rett. Kombinasjonen av fengende og dansbar elektropop og tekster om såre brudd og trist kjærlighet, en kombinasjon som eksempelvis svenske Robyn har lykkes med tidligere, fungerer tidvis bra også i Gabrielles tilfelle. For det er ingen tvil om at unge Gabrielle har fått sin dose av kjærlighetssorg i livet og vel så det. Samtlige av de ti låtene på debutalbumet omhandler den ulykkelige kjærligheten, og hjerte/smerte-tematikken preger albumet i så stor grad at det blir litt ensformig i lengden. Gabrielle skal likevel ha honnør for at hun våger å være såpass ærlig og utleverende på sin første plate. Da er det bare så synd at de personlige tekstene hennes føles overlesset av metaforer og klisjeer, og tidvis grenser til å bli banale, slik som i tidligere nevnte «Bordet»: «Du var kun en gutt, no har eg kutt fra deg». En utstrakt bruk av nødrim gjør heller ikke saken noe bedre, som for eksempel i tredjelåta «Løkken»: «Eg pleide si du har et hjerte lagd av gull, men du e’ råtten mann, ditt hjerte e’ av kull». Albumet blir etter hvert intetsigende, men Gabrielle overrasker likevel noe når hun på sistelåta «Ingenting» roer den helt ned og leverer en brukbar og sår ballade.

Til tross for at «Mildt Sagt» inneholder flere brukbare låter, blir albumet som helhet dessverre ikke annet enn middelmådig. Men Gabrielle har allerede vist at hun kan kunsten å lage fengende låter som klistrer seg til hjernen, og alt tyder på at dette ikke er det siste vi hører fra bergensjenta. I hvert fall ikke på dansegulvet.